På 1100-tallet ønsket grev Withier de Rethel å grunnlegge et kloster på sine jorder. Han henvendte seg til klosteret i Loroy (i departementet Cher): Tolv munker ledet av abbed Roger, en cisterciensermunk av engelsk opprinnelse, ankom den enorme eiendommen som greven hadde testamentert. Roger valgte en bortgjemt dal omgitt av mange kilder, og i 1148 eller 1154 grunnla han det nye klosteret, som han kalte Esland. Den store tilgangen på vann var en nøkkelfaktor i valget av munker. Cistercienserne (en klosterfamilie grunnlagt av Bernhard av Clervaux) var eksperter på vannforvaltning. De gravde kanaler og bygde diker ved hjelp av den naturlige hellingen i terrenget, og skapte fossefall som drev kornmøllene og smiehammerne: en gudegave for den lokale økonomien! Dessverre overlevde ikke klosteret revolusjonen og de industrielle omveltningene på 1800-tallet.